Ofte stilte spørsmål om Jesus og kristendom

Hvorfor er det så mye vondt i verden når Gud er god?

Svar: Spørsmålet om hvorfor det er så mye lidelse i verden er den innvendingen som oftest reises mot den kristne tro. Hvorfor kan en allmektig Gud tillate alt det vonde? På det globale plan rammer naturkatastrofer som jordskjelv, hungersnød og flom ofte uskyldige mennesker. De mange og blodige kriger har forårsaket ufattelige lidelser. Mengder av barn og voksne rammes av blind vold. På det individuelle plan lider mennesker på grunn av sykdom og når sorgen rammer ved død og brutte relasjoner.

Lidelsens gåte har utfordret både troende og tvilende til alle tider. Teologer og filosofer har kjempet med problemet, og ingen har noen gang kommet opp med en enkel og fullstendig løsning.

Bibelen lærer at lidelsen ikke er en del av Guds opprinnelige skapte orden (1. Mosebok kapittel 1 og 2). Det var ikke lidelse i verden før mennesket gjorde opprør mot Gud. Det vil heller ikke finnes lidelse når Gud skaper en ny himmel og en ny jord (Johannes Åpenbaring kapittel 21).

Lidelsen er altså et innbrudd i det skapte. Den har sin begynnelse og skal en gang opphøre. Det er det kristne håp.
Hvorfor tillot Gud at mennesket gjorde opprør? Kanskje det nærmeste vi kommer er å fokusere på Guds kjærlighet. Bibelen lærer at Gud er kjærlighet. Kjærlighetens vesen er at den er frivillig.

Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, som det ypperste i skaperverket. Han skapte mennesket for å elske det, og mennesket hadde mulighet til å elske og ære sin Skaper. Men mennesket vendte ryggen til Gud. Bibelen lærer at menneskehetens tragiske historie skyldes at mennesket opphøyet seg selv til gud. Selv om enkeltmennesker hver for seg er ansvarlig for sine egne valg, ser det ut til at menneskeheten på en forunderlig måte henger sammen i et skjebnefellesskap. Den enkeltes handlinger angår andre mennesker. Vi er i sannhet en menneske-slekt som er i strid med seg selv.

Derfor kan vi si at lidelsene i verden på mange måter er forårsaket av menneskene selv. Det er vi som er egoistiske og ikke vil dele, det er våre kriger og vår umoral som ødelegger enkeltmennesker og miljø.

Bibelen lærer at ”...det et menneske sår, det skal han også høste.” (Galaterbrevet 6, 7). Mennesket gjøres med dette ansvarlig for sine valg og prioriteringer. Men fremdeles ligger mye av lidelsen i det dunkle, når den rammer de uskyldige og de som ønsker å ta livet på alvor. Vi må erkjenne at lidelsens vesen ofte er å ramme blindt, og vi må våge å si: Dette forstår vi ikke.

Det gode budskapet i Bibelen er at selv om mennesket vendte ryggen til Gud, har Gud aldri vendt seg bort fra menneskeslekten. Han kom til oss og ble en del av oss. Gud lider både med oss og for oss. Det løser ikke lidelsens gåte, men kan gi oss kraft til å gjennomleve den.

 

Er Jesus den eneste veien til Gud?
I det Nye Testamente er svaret et ubetinget JA! Jesus sa selv at han var veien, sannheten og livet (Johannes evangelium 14,6). Han hevder at han var Veien, ja, den eneste veien.

Peter, som var en av Jesu disipler, sier at: det finnes ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Apostlenes gjerninger 4,12)

Paulus, som er forfatter av de fleste brev i Bibelen, er like utvetydig: For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesket, mennesket Jesus Kristus. (1. brev til Timoteus, 2,5)

 

Hva er det som gjør Jesus så unik i forhold til andre religioner?
Ingen av de andre religionene hevder å ha en ”Frelser” eller en ”Sønn av Gud”. Selv muslimene vil ikke tilbe Muhammed. Det ville, for dem, være blasfemi. Den engelske buddhisten, Maurice Walsh, la vekt på at Buddha blir tenkt som en lærer, ikke som en frelser. Muhammed blir av muslimene betraktet som en profet, men ikke som frelser.

Jesus er en som bringer frelse. For vi har alle syndet og vi kan ikke frelse oss selv. Troen på oppstandelsen av Jesus, er spesiell for kristendommen. Peter skriver om Jesus: – som Gud reiste opp fra de døde. (apostlenes gjerninger 4,10).

Den Buddhistiske Nirvana, er et sted som hevdes å være et sted Buddha kom, men det kommer ikke fram noe om at han vil være sammen med sine tilhengere etter sin død. Muhammed døde, og selve datoen er kjent, men ingen hevder at han oppstod igjen.

Vi kan bli kjent med Jesus i dag. Vi kan ikke kjenne Buddha eller Muhammed. Jesus er Guds sønn, han oppstod fra de døde, og er den eneste veien til Gud.

 

Hvis Jesus er den eneste veien til Gud, hva sier vi om de andre religionene?
Jesus sier han er Sannheten, og alle andre sannheter må måles opp imot denne Sannheten. Det betyr ikke at andre religioner ikke har sannheter i seg. De tre største religionene hevder å ha sitt utspring fra samme kilde - jødedommen, muslimene og kristendommen, nemlig Abraham i det gamle testamentet. Skaperverket er utvilsomt gudgitt og er viktig i alle religionene. Selv matematikeren, Isac Newton sa at: I fravær av noe annet bevis, ville tommelen alene overbevise meg om Guds eksistens. Gud har lagt ned en sterk lengsel etter Gud i alle mennesker: Lagt evigheten i menneskenes hjerter, (forkynneren 3,11). Det er grunnen til at det er svært få ateister i verden*.

Det er umulig at alle religioner fører til det samme, da en religion som hevder at det ikke finnes en gud(Buddhismen), og en annen som sier at det fins. Det må derfor være feil et sted. Det må finnes En Sannhet. Jesus som er erklært profet av muslimene og Guds sønn av de kristne, sier om seg selv at Han er veien, sannheten og livet. (Johannes evangelium 14,6).

*I følge Encyclopedia Britannica har kristendommen tilhengere tilsvarende 32,9% av verdens befolkning. Det fins ca 4,5% ateister i verden.

 

Alle mennesker kan vel ikke makte å være kristne og å leve som kristne?
Før jeg ble en kristen, tenkte jeg også at jeg ikke klarer å være en kristen. Det har jeg ikke disiplin og evne til, tenkte jeg. Jeg ville gjerne forbedre meg, men trodde ikke jeg ville klare det. Det jeg ikke regnet med den gangen, var Guds hjelp. Jeg tenkte ikke på at han ønsket å “ta over” og hjelpe meg i mitt liv.

Så lenge jeg prøver å forbedre meg, kommer jeg til kort før eller senere. Men når jeg overgir meg til Gud, så vil Gud være med på å prege livet mitt. Tro er ikke noe jeg får til, men jeg tar imot troen som en gave fra Gud
Bibelen sier: Når jeg tror på og tar imot Jesus, blir jeg et Guds barn. Og ­Jesus sa: Jeg vil sende Den Hellige Ånd til deg, og han vil være din hjelper i alle ting.

Ettersom tiden går, kan jeg merke at jeg blir forandret av han til det positive på flere områder i mitt liv. Han gir meg krefter til å reagere anderledes på negative forhold, og til ikke å gjøre ting som jeg jo egentlig ikke vil gjøre, men hvor jeg så mange ganger før, ikke klarte å stå imot.

Og om jeg gjør noe som er galt, så kan jeg be om tilgivelse og få det umiddelbart. Det finnes ikke noe så vidunderlig som å ha Jesus, som man kan være 100% ærlig overfor og oppleve tilgivelse og en enorm kjærlighet fra.

Det handler ikke om å streve og skulle ta seg sammen. Gud ønsker ikke at jeg skal prøve å «klare meg på egen hånd» lenger, for han vil gi meg all den hjelp jeg trenger på alle livets områder.

Nå kommer ikke alltid hjelpen fra Gud slik jeg ønsker og håper, eller synes den skal. Men Gud vet det beste for meg, og jeg skjønner at han hele tiden er med meg.

Uansett situasjon – i gode dager og i onde dager, når jeg vender meg til han, fyller han meg med trygghet, fred og en glede som gir stor styrke i mitt liv.

Som kristen opplever jeg daglig at Gud har gitt meg enda flere «hjelpemidler». Blant annet har jeg et fellesskap i menigheten med mange herlige mennesker med forskjellige gaver og utrustning som på ulike måter er til oppmuntring og støtte. Det viktigste er likevel Bibelen som er full av levende Guds ord som oppmuntrer, hjelper og veileder meg i hverdagen.