Det viktigste i livet

Jeg er døpt og konfirmert i den danske statskirken. Dette betød dog ingenting for meg. Jeg gjorde det fordi det er tradisjon. Jeg ble ikke engang spurt.

Da jeg fylte 20 år valgte jeg å melde meg ut av kirken, ettersom jeg syns den var fordømmende og således ikke var noe for meg.

Jeg kom til Sandefjord for et års tid siden, sammen med min mann og våre 3 barn. En dag da jeg var på biblioteket, så jeg en rosa seddel hvor det stod «Ny i Norge, mor og barn treff». Det var pinsekirken som inviterte, og jeg ble tatt imot med åpne armer. Etter noen måneder med ukentlige treff spurte en av de norske damene om jeg hadde lyst til å bli med i kirken. Det var en predikant fra Oxford som var på besøk, nemlig Rachel Hichston.

Jeg ble med, og ble svært betatt av stemningen i kirken og alt det spennende hun fortalte om. På søndagen var jeg også på plass i kirken, og den dagen følte jeg at hun snakket direkte til mig. Hun talte om å finne sitt kall her i livet, og om å bli fylt med ild, så man kan brenne for saken. Jeg gikk fram til forbønn etter møtet, og da jeg stod der hadde jeg en stor oplevelse. Jeg kjente en varme i brystet og plutselig så jeg at Jesus er veien til Gud. All min tvil om Jesus og Gud forsvant, og jeg ble overstrømmet med glede.

Mitt liv ble forandret denne dagen. Jeg har funnet ut av det viktigste i livet, og jeg har fått en kilde til glede og overskudd.

Eva Hansen