«Hei jeg heter Bjørnar, og jeg er kristen!»
Å betegne meg selv som kristen betyr veldig mye for meg. Riktignok pleier jeg ikke å presentere meg med; ”Hei jeg heter Bjørnar og jeg er kristen”, men når folk spør er det viktig for meg å være ærlig på det og si at: ”Ja, jeg tror på Jesus og det som står i bibelen er verdier jeg ønsker å leve opp til.”
En
slik innstilling har jeg ikke alltid hatt. Da jeg gikk på ungdomsskolen
var spørsmålet: ”Er du kristen eller?” bortimot
det verste jeg kunne tenke meg. Det endte alltid med håpløse
diskusjoner og mye hånlig latter. Likevel skal det sies at noe
av det jeg så mest frem til gjennom året, til tross for
at det var litt vanskelig å være kristen hjemme, var å dra
på leir om sommeren for å møte andre kristne. Jeg
kommer fra et kristent hjem og har så å si alltid betegnet
meg som kristen. Jeg husker jeg hadde en periode (på barneskolen)
hvor jeg prøvde å være tøff; begynte å bruke
stygge ord og greier, for å rive vekk stempelet som ”kristen”.
På ungdomsskolen var jeg stort sett interessert i å unngå store
diskusjoner i plenum fordi jeg hadde dårlige kunnskaper om bibelen
og klarte i grunn ikke å argumentere imot folk.
I løpet av det første året på håndballinjen på SVGS gikk det derimot litt opp for meg at jeg i grunn var Bjørnar i to forskjellige utgaver – en kristen utgave og en ”vanlig” utgave. Jeg begynte å lese litt mer i bibelen på egen hånd og ble etter hvert fast bestemt på at jeg aldri mer skulle skjule at jeg er kristen. Jeg fikk litt forbønn på leir og ba en del om at Gud skulle hjelpe meg med å være bare ”kristne Bjørnar” og til å møte hverdagen som en kristen.
Som du skjønner så har jeg aldri ”sett lyset” eller møtt Jesus i drømmene, men jeg tror på bibelen og jeg tror på Jesus og jeg opplever stadig vekk at bønn hjelper og at det livet jeg lever som kristen gir meg mye livsglede, inspirasjon og engasjement i møte med andre mennesker og daglige gjøremål! Jeg tok et valg, og tar stadig ulike former for valg i hverdagen om å følge Jesus og være hans disippel!
Bjørnar Tho
Dagens andakt
Min historie
Navn: Siv
Trøite
Alder: 34
Bor: Sandefjord
Jeg heter Siv og er 34 år, livet mitt kunne ha vært et helvete – men jeg møtte Jesus!
Navn: Doris Kapstad Etnan
Alder:
Bor: Sandefjord
Våren
1998 ble jeg spurt hva jeg trodde jeg kom til å gjøre om 5 år.
Jeg var på et kurs i forbindelse med aetat. Jeg husker jeg svarte at
jeg regnet med å ha en deltidsstilling på et kontor og at jeg
håpet å ha fått barnebarn.