Et privilegium å be for andre

Jeg har trodd på Gud så lenge jeg kan huske. Min tro har likevel vært i utvikling.

Da jeg var ferdig på videregående, hadde jeg stor framtidstro, knyttet til mine egne prestasjoner, evner og anlegg. Nå, over tjue år senere, har jeg erfart at livet kan være vanskelig på forskjellige måter. I perioder har mine bønner bare fokusert på disse problemene som jeg ønsket å bli kvitt. Og Gud hjalp meg ut av vanskelighetene. Livet mitt i dag er likevel ikke problemfritt, men jeg har lært å stole på at Han bryr seg om meg og vil meg alt vel. Dette ble starten på en ny fase sammen med Gud. Jeg begynte å søke etter Guds vilje for meg og mitt liv. Jeg begynte å stille spørsmål. Jeg ba Gud vise meg hva som var viktig for Ham. Og Gud var ikke taus. Han viste meg hvor høyt Han elsker min neste, mine kolleger, mine naboer. Ja, han elsker alle, også de jeg har vanskelig for å like. Og Gud viste meg at det er et privilegium å få be for mennesker, både venner og motstandere. Jeg ser ikke så ofte konkrete resultater av mine bønner for familiemedlemmer, venner, kolleger og naboer. Men jeg vet at disse bønnene ikke blir glemt. Guds agenda gir mennesker håp og fører oss alle fram til et punkt der vi må velge. Mitt valg er å følge Jesus. Jeg anbefaler alle å følge Ham.

Atle Fonn Aluwini