Jeg liker å be

Jeg liker å be. Jeg gleder meg vanligvis til den stunden på dagen da Jesus og jeg kan tilbringe en stund alene.

Jeg setter meg ofte i en god stol, alene i stua når de andre er på jobb og skole, eller de sover i sengene sine. Det gjør meg godt å kunne tømme alt ut for Gud. Være sint. Være redd. Være bekymret. Være jublende glad. Sørge. Takke. Være meg. Være helt meg. Sammen med en som kjenner meg bedre enn jeg gjør selv. Og som jeg derfor ikke trenger å skjule noe for.

Noen ganger strømmer ordene ut av seg selv. Andre ganger kommer de tregt og ettertenksomt. Noen ganger har jeg ikke ord, bare følelser. Andre ganger står tankene helt stille. Ikke alltid får jeg noe ut av det der og da, men ofte, veldig ofte. Gud og jeg er venner. Det står i Bibelen. Og en av de viktigst tingene som skjer når jeg er sammen med Gud på denne måten, er at jeg overlater alt. Jeg får overlate til Gud HELE meg med alt det innebærer. Også alle de menneskene og sakene som bekymrer meg. Alt som er for stort til å gå rundt og bære på alene. Derfor kan jeg rette ryggen. Jeg vet at jeg har overlatt alt til en som har størst makt og størst kjærlighet.

Jeg kan anbefale deg det hvis du ikke alt har prøvd!

Alis og Ivan Danielsen