En dag måtte jeg velge!

Jeg var 15-16 år og urolig og usikker på om jeg var en kristen eller ikke.  Jeg vokste opp i en kristen familie, ja min far var endog en som forkynte fra Bibelen.

Jeg tvilte ikke på at Gud eksisterte, og at Jesus var Guds sønn, men jeg var usikker på om jeg var akseptert av Ham? Gud var likesom langt unna et sted.

En dag måtte jeg velge! En god kristen mann inviterte meg inn på et møte. Jeg satt i bilen og ventet på at møte skulle bli ferdig. Han fortalte meg at de kristne var her inne nå, og de ville gjerne be sammen med meg om å bli en kristen. Jeg mente jeg kanskje var en kristen og ble med inn. Jeg kjente ikke noe spesielt når de bad for meg, men det merkelige var at jeg nå ble sikker på at jeg var en kristen. Jeg hadde tatt et valg, ja, bekjent det ved å bli bedt for. Jeg begynte å gå med de kristne ungdommene, som lurte på hva som var skjedd. Jeg sa bare at jeg er blitt en kristen.

Jeg lever ikke lenger på mine foreldres tro, men har selv valgt å tro på Ham som gav sitt liv for meg. Jeg forstår at han bar mine synder opp på Golgata for over 2000 år siden. 

Jeg tror nå at Gud er nær meg og jeg kan snakke med ham om alt mulig. Han er som en god Far for meg. Det er Jesus som har åpnet veien for dette. Gud har kommet nær meg ved Jesu kors, og jeg slipper å bygge min tro på min egen utilstrekkelighet. Det kalles Nåde!

Per Arne Drivdal, Sandefjord