Jeg er underveis …

Barndomshjemmet mitt var preget av min mors og fars kristne tro og deres aktivitet i kirke og menighetsliv. Barnetroen ble til en mer bevisst tro i ungdomsårene, ikke minst gjennom den såkalte Jesus-vekkelsen på begynnelsen av 1970-tallet.

Studier ved universitetet i Oslo, både i naturvitenskap og religion, satte min kristne tro på prøve. Gjennom religionsstudiene fikk jeg dypere innsikt i de andre religionenes vesen og kultur. Likeledes en klarere forståelse av Bibelens historiske tilblivelse og kirkehistoriens mangeartede hendelser.

De naturvitenskaplige studier utfordret også sider ved min kristne tro, men jeg møtte mange i de vitenskapelige kretser som ikke fant søken etter naturens lover uforenlig med troen på en skapergud.

Møtet med kristne mennesker og ulike kristne miljøer har også formet min tro i moden alder. På flere områder har jeg endret standpunkter i teologiske spørsmål. Jeg er underveis …

Min kristne tro er i dag like sterk som tidligere, men langt mer tolerant og inkluderende enn i yngre år. Jesus er for meg, foruten den som sonet for mine synder, et forbilde på hvordan kirken skal kjempe for at de som er falt utenfor ”det gode selskap” nettopp er de som skulle ha en plass innenfor. Møte med mennesker fra andre religioner og kulturer har gitt meg respekt for andres tro. Hvis jeg hadde vært født i ”deres” land, hadde ganske sikkert hatt ”deres” tro.

I min religiøse hverdag er noen av høydepunktene: å få gå til nattverd med mine medkristne, lytte til vakker sang og musikk, be en stille bønn, meditere over et bibelord eller vandre i naturen og undres over det fantastiske skaperverket.

Per Ramberg, Sandefjord