Fra karriere i næringslivet til fulltidstjeneste for Jesus

Året var 1986. Jeg hadde det ok. Noe var bra i livet mitt, noe var ikke bra. Men sånn har vel alle det? Hadde bra jobb som økonomisjef i stort firma i Oslo, meget høy lønn og en lysende karriere foran meg. Kone og to barn. Og hadde startet ny fotballklubb, Frognerparken Fotballklubb. Mange venner og mye festing.

Det negative var at ekteskapet skrantet, jeg røyket 60 sigaretter om dagen, og levde under et prestasjonspress. Det var ikke bra, hverken for den psykiske eller fysiske helsen. Men jeg stod på og gjorde så godt jeg kunne og håpet på det beste. Jeg har alltid vært positiv.

Jeg hadde en anelse om at det fantes en Gud, men tenkte at jeg fikk tenke mer på det, når jeg ble over 60 og nærmet meg alderdommen. Jeg er vokst opp midt i kjendismiljøet på Frogner i Oslo, min mor var skuespillerinne og en kjent operettesanger. Kirken var jeg aldri i, så Jesus hadde jeg aldri helt skjønt hvem var.

Vi flyttet til Sandefjord i 1985 og jeg pendlet hver dag til jobb i Oslo. Så skjedde det at kona mi plutselig ble en kristen. Hun sa hun hadde møtt Jesus – og i de neste dagene og ukene og månedene så jeg at hun ble fullstendig forandret – utelukkende positivt. Riktignok var hun jo helt oppslukt av dette nye, men jeg fikk fornyet håp om at ekteskapet vårt kanskje kunne bli bra. Men nå kom jo et nytt dilemma. Nå måtte jeg forholde meg til noe jeg ikke hadde tenkt å forholde meg til før jeg var 60, nemlig Gud. Jeg følte meg presset opp i et hjørne. Men jeg ble likevel nysgjerrig. Jeg så jo gleden og forandringen hos kona mi, og hos barna. Jeg smuglånte noen kassetter med forkynnelse, og hørte på dem mens jeg pendlet i bil til og fra Oslo.

Jeg ble meget overrasket! På kassettene fikk jeg nemlig for første gang høre hva evangeliet egentlig handlet om. Nemlig – ikke hva Gud forventet at jeg skulle gjøre for han, men hva Gud allerede hadde gjort for meg – og som jeg bare kunne ta imot. Jeg ble introdusert for Jesus og hvem han er, og hva han har gjort, og at han lever i dag og det går an å få kontakt med han og snakke med han. Og at Gud, som kjenner meg, bare vil meg vel. Han vil ikke ta fra meg «livet», men han vil at jeg skal ta imot det virkelige livet han har for meg.

Ettersom månedene gikk begynte jeg å tro mer og mer på det jeg hørte, og skjønte at dette var det viktigste jeg noen gang hadde hørt. Og jeg forstod at man kunne henvende seg til den viktigste personen som finnes.

Så jeg gjorde det en augustdag i 1986, på E-18 like før Holmestrandtunellen i 80 km/t. Jeg snakket for første gang til Jesus, og sa – «her er jeg – jeg tror på deg – og nå gir jeg hele mitt liv til deg. Tilgi meg alt jeg har gjort galt. Fra nå av vil jeg at du skal bestemme i mitt liv»

Og i ett nu ble mitt liv forandret og jeg har aldri siden vært den samme. Hele meg ble fylt med en enorm glede og ennorm fred. Og det har vært der i mitt indre siden. Jeg ble det Bibelen kaller – «født på ny». Og jeg kjente meg tilgitt og at all skyldfølelse og andre negative selvfølelser og mindreverdsfølelser og prestasjonsfølelser slapp taket i meg. Jeg kjente meg for første gang virkelig fri til å være meg selv 100%, uten noe som helst fordømmelse, kun elsket av en Gud som jeg opplevde nærværet til.

Det er gått 21 år siden alt dette hendte, og jeg blir stadig mer og mer positivt overrasket over Jesus. Jeg trodde jo at jeg måtte forandre meg for å bli en kristen, men han forandrer meg til det positive. Han tar bort ting som er vanskelig og som er feil og som bare vil gi meg problemer i livet.

Og om jeg gjør noe som er galt, så kan jeg be om tilgivelse og få det umiddelbart. Det finnes ikke noe så vidunderlig som å ha Jesus, som man kan være 100% ærlig overfor og oppleve tilgivelse og en enorm kjærlighet fra. Han hjelper meg også til å gjøre ting rett, alt det jeg ikke får til selv.

Jeg er også blitt veldig overrasket over hvor mange kristne som finnes. Visste du at hver eneste dag er det over 60 000 nye mennesker rundt om i verden – som for første gang opplever det jeg opplevde? Og så mye herlig liv og kreativitet og spennende mennesker av alle typer som har møtt Jesus. Rike, fattige, unge, gamle, alle yrker, alle nasjonaliteter. Jesus er virkelig – Én for alle!

Livet er også blitt helt annerledes for oss som familie. Vårt hjem ble de første årene som en institusjon hvor vi har kunnet hjelpe mange mennesker i nød. Og jeg sluttet etterhvert med «jobbkarriere og pengejag» og bruker nå all tid på å hjelpe andre. Det gir en enorm glede og tilfredsstillelse i livet mitt. Gud har alltid vært der i vårt nye liv og hjulpet oss, slik at vi likevel har fått det som har vært nødvendig av bosted, mat og klær.

Arbeidet ble etterhvert til en menighet (Menigheten Vintreet), så nå er vi mange som arbeider sammen for å være til hjelp for andre.

Livet ble forandret og jeg stortrives – og kunne ikke tenkt meg noe annet!

Jan Christian Helsvig, Sandefjord