Han har tro på meg!

Hei! Jeg vil gjerne fortelle deg hvorfor jeg er en troende kristen, men jeg kan ikke fortelle deg når jeg ble det – ikke fordi det er en hemmelighet, men fordi jeg selv ikke vet det.

Jeg vokste opp med å høre om Gud hjemme og at Jesus var Guds plan for å føre menneskene tilbake til en relasjon med Gud, som var gått tapt på et tidspunkt.

Tidlig begynte jeg å snakke til denne personen som skulle være der ute et sted, selv om jeg ikke så ham. Jeg var eldst blandt 8 søsken så derfor hadde ikke mine foreldre mye tid, men Gud hadde. Jeg var overbevist om at Han satt der og hørte på alt jeg hadde å si. Dette kan man vel kalle barnetro, men nå er jeg snart 40 og jeg er fortsatt der.

Med årene så har jeg gått igjennom mange faser og strevd med psykiske lidelser som spiseforstyrrelser, depresjoner og frykt. Mange velmenende mennesker har alltid prøvd å hjelpe meg i slike tider, uten å lykkes, men Han som alltid lytter til meg, lytter ikke bare, Han taler også. Og da jeg oppdaget det som 20 åring, så begynte min reise til sjelisk helse. Jeg har ofte lurt på hvordan Han gjorde det og gjør det, men det eneste jeg har kommet frem til er at Han gang på gang bekrefter for meg, at for Ham så er jeg den mest fantastiske person som finnes på denne jord, og at Han elsker å lytte til alle mine triste og såre følelser så vel som de mer lykkelige opplevelsene. Alle mine redsler for skyld, menneskers mening om meg etc har forsvunnet. De tanker som ennå gir meg depressive dager jobber han med, og jeg vet at Han vil lykkes med å fjerne dem også.

Han forandrer meg fra innsiden av. Han har fått meg til å se på meg selv og mine muligheter i livet slik som Han selv ser meg. Han har tro på meg, og er det noe jeg og vi alle trenger så er det akkurat det at det er noen som tror på meg, som aldri vil gi meg opp. I prosessen med å overbevise meg om hvor mye Han liker meg så har han sendt mennesker i min vei, som har formidlet noe av Hans hjerte til meg. Det har vært som små kjærlighets brev, fordi jeg har visst at det var Han som sendte dem til meg. Alt i alt så er jeg fortsatt der jeg var som liten – jeg har en å dele alle mine følelser med og som også deler sine følelser med meg. Jeg har ingen ønsker om å bli mer "voksen" imin tro, og ingen kan ta fra meg dette, ingen omstendighet kan skille meg fra Hans kjærlighet. Det er blitt som uslitelige bånd mellom oss.

Jeg vet jo at jeg ikke er den eneste i verden som Han synest er helt fantastisk, DU er også en av dem, men for meg så liker jeg å høre det og tro det likevel, og så kan du og Han ha den hemmeligheten dere imellom at du også er en av dem.

Anita Simonsen, Sandefjord